Litt lydighetstrening

I dag benyttet Elin og jeg litt av dagen til noen lydighetsøvelser i solskinnet.

Udda og jeg trente litt lineføring, og det gikk vel ganske ok. Ikke samme flyt jeg syntes vi hadde før jul, og hun er mer ujevn i posisjonen sin. Så jeg kan jo konkludere med at 2 måneder er altfor lang pause for en så ung hund!! *jada, jeg skammer meg litt nå* Kjempedumt egentlig! Egentlig skjønner jeg ikke hvor tiden har gått??
I morgen skal vi trene korte økter med høy presisjon.

Vi trente også flere budføringer, først veldig kort og så litt lenger. Det blir sikkert bra etterhvert det også :-)

Tok også en innmarsj med oppstart av lineføring, med Elin som kommanderte litt. Det merket jeg ikke noe forskjell på. Skal teste litt mer å kjede noen øvelser og så gjenta det.

Og så måtte jeg jo teste en flat-dekk.... for det er det vi har trent litt i kjøkkengangen vår ...... tok med innmarsj til dekken også, og det gikk greit. Og, det så egentlig ut som om hun syntes det var gøy med flat-dekk på fotballbanen....? Snodig hund! :-)

Til slutt i dag fikk Noja komme ut å leke litt i solen. Mens vi holdt på med litt apportering kom en mann med en Rottweiler-blanding. Han lurte på hva slags rase Noja var, og spurte også hvor gammel hun var. Jeg svarte 14. Mannen tenkte litt, og så så han litt spørrende på meg - 14 måneder??? *hahaha* Det er go' jenta si det! :-)

Noen bilder fra i dag...

Og så noen mobilkamera bilder fra ski-eventyrene våre...
Det har jo vært helt kanon-ski-føre, men vi har ikke vært like heldig med valg av trase.... :-(
Var ikke så inmari fristet til å ta første turen sammen med "trikåå" gutta.... Så første forsøk var golfbanen - før i tiden kjørte de opp løyper der..... ?? Jeg burde ant at det var forandring på det da jeg så parkeringsplassen....... :-( Kun for 4-hjulstrekkere der....
Men, optimisten trasket av gårde, og vi endte med å gå på veiene i stedet. Synd når det er silkeføre.....
På kvelden tok jeg en tur for å sjekke om det var løyper ett annet sted i nærheten som heller ikke er det mest populære området. Og, joda - der var det kjørt opp. Dagen etter fant vi parkering og ruslet ivei... Problemet var imidlertid at han som hadde kjørt løype- maskinen i beste fall vært full?? Var han på opplæring er det ikke så lovende for fremtiden........ Eller så kanskje noen ønsker sløyfer i hytt og pine, og blindveier, og kutte/bytte spor midt i nedoverbakker? Jaja, vi fikk nå gått litt - og så fikk vi trent på tog for langs toglinja var eneste stedet han hadde klart å holde retningen....
Neste dag bestemte jeg meg for at vi skulle kjøre ett stykke, for da var vi ganske sikre på at det var løyper, og i hundevennlig miljø (turområde for hundefolk). Joda, vi kjørte av gårde vi - bare for å finne at heller ikke her var det noen som hadde gått opp løyper....?? Hææ?? Jaja, vi trasket avgårde og holdt oss på skogsveien til vi kom ned til vannet. Der brøytet vi oss optimistisk vei, og til slutt endte vi i ett skieldorado med nydelig forhold... Bare det at da hadde vi gått i 40 minutter allerede, og måtte jo hjem igjen også... Så, vi nøyde oss med å kose oss i en halvtime i sporet før vi igjen satte snuten hjemover. En person hadde gått før oss i den superløypa, og det var selvsagt nok for min nysgjerrige lille hollender... hun dro såå jevnt og fint!
Parkeringsplassen...

Vi tråkker vår egen vei...
Liten pust i bakken....